header image

Immunsviktsykdom omtales enten som Primær Immunsvikt eller Sekundær Immunsvikt.

 

Primær Immunsvikt

Mange av de primære immunsviktsykdommene er arvelige, og symptomer kan debutere allerede i løpet av første leveår, eller senere i livet. De finnes over 30 ulike diagnoser på primær immunsvikt.Man deler disse immunsviktsykdommene inn i 5 undergrupper, utifra hvilken del av immunsystemet som ikke fungerer.


Symptomene kan variere, som f.eks hyppige infeksjoner, uvanlige og langvarige infeksjoner, dårlig effekt av antibiotikabehandling, kronisk diare o.a.

 

Sekundær Immunsvikt
Sekundær immunsvikt, også kalt ervervet immunsvikt, er ikke arvelig. Underliggende sykdom er ofte årsaken til defekter i kroppens immunsytem. Dette er sekundær immunsvikt. Eksempler kan være maligniteter, blodsykdommer, virussykdommer (HIV) o.a.

 

Mange pasienter med immunsvikt får tilført immunglobulin (antistoff) som en viktig del av behandlingen.

 

Immunglobuliner administreres enten intravenøst (direkte i blodomløpet), subcutant (via underhuden) eller intramuskulært. I Norge velger de fleste pasientene subcutan behandling, da denne utføres av pasienten selv utifra hjemmet. Intravenøs behandling utføres i regelen på sykehus.

 

RH Immunisering
Immunglobulin anti-D brukes forebyggende mot utvikling av hemolytisk sykdom hos nyfødte i de tilfeller hvor mor er RH negativ.

 

Immunsviktforeningen: www.immunsvikt.no